Varmen hans

Vinden som møtte dem da de kom ut var kjølig.

Hun visste at det snart var over

for denne gang,

og holdt godt rundt seg for å holde varmen

de siste sekundene.

Noen ord ble vekslet mellom dem,

de var ubetydelige.

Han plantet armene sine godt rundt henne

for å gi dagens siste klem.

Varmen hans.

Hun presset ansiktet sitt hardt

mot kragebeinet hans,

og da merket hun det.

Det var slike øyeblikk

man alltid ønsker at skal vare lenger.

Varmen hans passet henne godt.

Hun visste han ville gi slipp,

og rett før det var over,

strøk hun kinnet sitt sakte over hans.

Leppene hennes

strøk han forsiktig mot kinnet,

helt til de fant plassen sin,

og hun presset dem lett inntil kinnet hans.

Hun stoppet.

Tiden stoppet.

Det varte en evighet

før hun trakk seg tilbake.

De vekslet noen ord igjen,

men hun så aldri på ansiktet hans.

Snudde bare ryggen til og gikk.

Opp bakken,

sammen med den kjølige vinden

som nå var hennes følgesvenn

kald og bitter.

Hun savnet varmen hans.